Universal CMDB (uCMDB)

HP Universal CMDB omfatter en rekke funksjoner, som gir funksjonalitet til IT driftsverktøy på flere nivåer. Sentrale momenter ved UCMDB er:

• Datastrukturer som gjør det enkelt å kartlegge og visualisere relasjoner fra tjenester til infrastruktur-komponenter.
• Aksessrettigheter og roller for å sikre at personer og prosesser kun får tilgang til de data de har rett til.
• Støtte for avansert ”discovery” for å oppdage og oppdatere informasjon om infrastruktur (både maskin- og programvare).
• Støtte for integrasjon gjennom import og federering av CMDB-relevante data.
• Støtte for automatisk endringskontroll, slik at man oppdager om autoriserte endringer er gjennomført, og samtidig avdekker uautoriserte endringer – en hovedkilde til feil og problemer.

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan uCMDB er kjernen eller hjertet i en komplett løsning som dekker IT-drift. Integrasjoner med andre HP Software produkter er selvfølgelige deler av systemet, men det er også mulig å integrere med 3. partsløsninger eller kundens egenutviklede moduler. Slik integrasjon skjer gjerne via XML strukturer, eller via WebServices kall.

Brukergrensesnittet til uCMDB er intuitivt og grafisk, og viser alle CI’er i kart med symboler som gjør det enkelt å se hva slags utstyr eller andre konfigurasjonselementer det er snakk om. Grensesnittet har også ”Drill-down” funksjonalitet som gjør det mulig å gå i dybden selv fra et oversiktskart. Man kan også kjøre kommandoer relatert direkte til CI i kartet som vist i figuren under. Alle relasjoner som er oppdaget vises grafisk i kartet.

Selv om vi snakker om uCMDB som en database, er det i praksis et komplett konfigurasjonsstyringssystem (CMS). uCMDB omfatter en rekke standard rapporter og har en meget avansert og samtidig enkelt grafisk spørrefunksjon innebygget. Grensesnittet for å bygge opp spørringer mot en slik database som i stor grad preges av mange forskjellige typer relasjoner, kalles TQL (Topology Query Language). Her bygger man opp sin spørring ved å trekke forskjellige typer elementer inn på en ”spørreflate”, og så velge den spørrefunksjonen man ønsker. Dette er vist i figuren under.

Til høyre finnes de ulike CI typer som det er mulig å hente inn. I parentes står antallet som er funnet av de ulike typene. I midten er flaten hvor spørringene lages. Til venstre er en trestruktur som inneholder forhåndsdefinerte spørringer samt de en selv lager. Når man lager en spørring kan denne altså lagres for gjenbruk, samt benyttes som et View senere.

Spørringene lages ved å trekke objekter fra listen til høyre ned på flaten i midten. Deretter defineres de relasjoner mellom de ulike CI’ene som spørringen dreier seg om. Hvis man altså drar inn en Windows server og en MS SQL database og definerer en relasjon mellom disse, vil resultatet av denne spørring vise alle Windows servere som har en relasjon til en MS SQL database. Denne spørringen kan altså lagres som et View. Et ypperlig view for en databaseadministrator. Spørringen ligger nå som et filter for dette View. D.v.s. at hvis en ny Windows server med en MS SQL database installeres i nettet, vil denne dukke opp automatisk i dette View.

Resultatene av spørringen kan vises som en tekstrapport (en liste) eller grafisk (som et ”topologisk” kart). Dersom spørringen er veldig generisk, eller av andre grunner gir et veldig ”langt” svar, egner ikke resultatet seg for grafisk visning. Men spør man spesifikt nok, gjerne ved å filtrere bort uniteressante detaljer, blir topologikartet interessant. Topologikartet nedenfor viser alle komponenter som inngår i en MS Exchange server.

Et eksempel på en av de mange nyttige standardrapportene, er kakediagrammet nedenfor. Det viser antall enheter i et nettverk fordelt på operativsystem. En opplagt konklusjon av denne visningen, er at her burde man innført standardisering, og få oppdatert flest mulig enheter til samme OS versjon. Det vil som oftest redusere feilrater og gjøre det enklere å feilsøke når problemer oppstår.